Når en som står oss nær dør, blir gjerne livet bli fylt av sorg. Det finnes ingen fasitsvar for hvordan sorg oppleves eller skal bearbeides. Mange vil nok kunne føle seg både ensomme og hjelpeløse etter et dødsfall, og det vil kunne virke fjernt å skulle tenke på de formaliteter og praktiske gjøremål som et dødsfall fører med seg. For andre vil det å ta del i det praktiske arbeidet kunne ha en positiv effekt, og erfaring har vist at dette også kan være med å bidra til at sorgen bearbeides.
Det er de nærmeste pårørende som har ansvaret for gravferden. Et begravelsesbyrå kan ta seg av mye av det praktiske rundt gravferden, men man kan også velge å gjøre det meste selv.
Vi råder pårørende til å ta seg litt tid til å kjenne på og snakke om hvilke deler av forberedelsene en ønsker å gjøre selv. Her kan kirkekontoret som er gravferdsmyndigheten i Gjøvik kommune, eller andre fra annet tros- eller livssynssamfunn, være gode samtalepartnere.
I Biri, Bråstad, Snertingdal og Vardal forrettes gravferd vanligvis i den lokale kirken. I Gjøvik sentrum foregår de fleste begravelser og bisettelser fra en av byens to gravkapell, Hunn eller Gjøvik. Man kan imidlertid be om begravelse også fra en av byens kirker.
Nedenfor finner dere litt med informasjon omkring det praktiske etter dødsfall.
Innholdet er hentet fra Helsedirektoratets sin hjemmeside. Informasjonen i sin helhet kan leses her:
https://sshf.no/avdelinger/documents/n%C3%A5r-en-av-v%C3%A5re-n%C3%A6rmeste-d%C3%B8r-.pdf
Etter et dødsfall er det flere spørsmål og oppgaver som melder seg. Noen av disse må avklares og tas hånd om i løpet av de nærmeste dagene etter dødsfallet.
En person må ta ansvar for gravferden
■ Hvem av de etterlatte som har rett til å sørge for gravferden.
■ Hvilket gravferdsbyrå som eventuelt skal benyttes til gravferden
■ Skal det være kistegrav, kremasjon med urnenedsettelse eller askespredning
■ På hvilken gravlund skal den avdøde få sin grav
■ Dersom det ønskes seremoni må tidspunkt, sted og innhold for seremonien avklares
■ Annonsering i avisen av dødsfallet og eventuelt gravferden
Normalt skal gravferd skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Urnenedsettelse skal finne sted senest seks måneder etter dødsfallet.
Hvem har rett til å sørge for gravferden
Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:
■ ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde
■ barn
■ foreldre
■ barnebarn
■ besteforeldre
■ søsken
■ søskens barns
■ foreldres søsken.
Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Det er å anbefale at man ved gravferden kommer frem til løsninger som ivaretar de etterlattes ulike interesser. Dersom den avdøde, enten skriftlig eller muntlig, har gitt uttrykk for ønsker om hvordan gravferden skal foregå, bør de etterlatte så langt som mulig søke å etterkomme dette. Gravferden bør respektere avdødes religion og livssyn
Hva kan man gjøre selv
De etterlatte med gravferdsrett står fritt til selv å ivareta de oppgaver som følger ved gravferden. Siden det er mange formaliteter og praktiske gjøremål som skal ordnes ved en gravferd, samt ønske om en verdig behandling av den avdøde i forbindelse med stell og transport, velger de aller fleste å be om bistand fra et gravferdsbyrå.
Uavhengig av om man benytter seg av et gravferdsbyrå eller ikke, kan det bety mye for de etterlatte å sette et personlig preg på gravferden. Det finnes mange alternative måter dette kan gjøres på. For noen vil det kunne oppleves som fint å få stelle og vaske den avdøde selv. Andre vil kunne ha et ønske om å velge ut klær den avdøde skal gravlegges i.
Seremonien kan også gjøres mer personlig gjennom valg av musikk, salmer og sanger som er i tråd med den avdødes interesser. For mange vil det også kunne bety mye å få være med og pynte seremonirommet og velge hvem som skal bære kisten.
Benyttes gravferdsbyrå, vil de etterlatte kunne avtale med byrået hva de selv ønsker å bidra med. Det er viktig at de etterlatte tenker igjennom hva de synes er en verdig avskjed med den avdøde, og gjerne tar dette opp med den som forretter/taler under en eventuell seremoni og/eller gravferdsbyrået.
Ved barns gravferd vil det kunne være en god sorgterapi for de etterlatte selv å kunne få legge det avdøde barnet i kisten og/ eller delta i transporten til gravstedet eller krematoriet.
Selv om etterlatte med gravferdsrett står fritt til å velge gravferdsform og innhold, er det viktig å være klar over at både Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunn kan ha retningslinjer for sin gravferdsbistand.
Gravferdsmyndigheten i kommunen som i Gjøvik er Gjøvik kirkelige fellesråd vil også kunne være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester eller forstandere ved tros- og livssynsorganisasjoner. De etterlatte kan også selv stå for seremonien uten medvirkning fra kirke eller tros-og livssynssamfunn, det vil si en borgerlig/privat seremoni. Humanetisk eller livssynsåpen seremoni er eksempler på borgerlig/privat seremoni. De etterlatte vil da selv være ansvarlig for å arrangere gravferdsseremonien og finne et egnet lokale. Gravferdsmyndigheten, gravferdsbyrå eller tros- og livssynssamfunn kan bistå med tips om egnede lokaler på stedet. I Gjøvik har vi livssynsåpne kapell både på Hunn og Gjøvik gravlund.
Hvis man velger å ikke anvende gravferdsbyrå, må man uansett hvilken religion man tilhører selv kontakte Kirkelig fellesråd som forvalter gravlundene på vegne av fellesskapet. Dersom avdøde ikke hadde etterlatte, eller de etterlatte av en eller annen grunn ikke ønsker å sørge for gravferden, er det kommunen der avdøde bodde eller hadde sin siste bopelsadresse, som plikter å gjøre det.